s5 logo2

javascript:;

Henry vant over dysleksien(Nationen):

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Lier: Henry Kristiansen (11 ) har diagnosen dysleksi.

 

Lydbøker, spesialtimer og hjelpelærere var hverdagen hans. Til han begynte med tankefelt- terapi

 

Nå leser og skriver han som hvilken som helst sjetteklassing. Mange ganger hver dag stimulerer Henry et område på siden av håndkanten med lett banking. Både Henry selv og mor Aud Inger Kristiansen er overbevist om at det er den nye og ukjente behandlingsformen tankefelt-terapi (TFT) som har hjulpet gutten over lese- og skrivevanskene.

– Jeg var innmari lei av alltid å måtte sitte i et eget rom med lydbøker og spesiallærer når de andre i klassen hadde norsk, matte og engelsk. Det var kjedelig alltid å bli sist ferdig på prøver, og lekser var det verste jeg visste, sier den kjappe 11-åringen.

Det var alltid mor eller far som måtte trå til når leksene skulle gjøres. Både hjemme og på skolen ble nesten all tekst lest opp for han. Da Henry kom til TFT-spesialisten Mats Uldal i fjor sommer, slet han med å lese selv de enkleste ord, og det gikk så sakte, så sakte. Nå leser han langt mer flytende, og har vært oppe i 83 ord i minuttet

– Leseferdigheten hans er klart forbedret, men den aller største forandringen har skjedd på det skriftlige plan. Før ga han seg etter tre setninger. Da hadde han ikke mer å fortelle. Nå skriver han hele sider, forteller mor. Vi var temmelig skeptiske da vi begynte. Vi var også redd for å gi Henry falske forhåpninger, forteller hun. Men allerede etter første behandlingstime, så de resultater. Og etter ferien ringte en lettere overveldet lærer og lurte på hva som hadde skjedd med gutten.

– Han hadde begynt å lese mye raskere, og mens han før helst svarte med enstavelsesord på skriftlige oppgaver, skrev han nå små fortellinger. Leksene gikk også mye bedre enn før. For Henry gir dette en ny hverdag på flere måter

– Nå får han like mange og like vanskelige lekser som de andre i klassen. Det tar litt tid for ham å venne seg til dette. Dessuten skal han ta igjen det han har mistet, men dette takler han bra.

Mor understreker at prosessen ikke bare har vært enkel. Den krever stor egeninnsats, og det er ikke bare-bare å motivere en elleve-åring til å huske å banke seg på hånden mange ganger hver dag. Henry er seg svært bevisst fremgangen og forandringene. Bare det er en motivasjon i seg selv.

Selvtilliten vokser, og han er stolt over det som har skjedd med ham.

Nå kan han lese bøker slik andre på hans alder gjør. Det er mange i klassen som har lyst til å prøve. Det har hendt at hele klassen har sittet i timene og banket seg på hånda. Lærerne også, forteller han stolt.

– Ingen syns det er rart, og ingen har ertet meg, verken før eller nå, sier Henry. Mor forteller at kjente som har barn med tilsvarende problemer, gjerne vil prøve TFT. Og selv er hun blitt så engasjert at hun går på kurs for å lære seg metoden skikkelig, både for å kunne hjelpe Henry videre, men også for å kunne hjelpe andre